HERODOT-nettverket: Aktiviteter

HERODOT – Higher Education Network for Research and Education in Geography – har siden grunnleggelsen på midten av 2000-tallet fungert som et av de viktigste organene for samarbeid mellom europeiske geografiinstitutter. Der nasjonale fagforeninger har en tendens til å fokusere innover på sine egne skolesystemer, er HERODOTs mandat eksplisitt transnasjonalt og rettet mot høyere utdanning: det knytter sammen forelesere, instituttledere og læreplanutviklere på tvers av landegrenser, og gjør dette gjennom en bevisst blandet portefølje av møter, publikasjoner, prosjekter og konkurranser. Denne artikkelen beskriver hva nettverket faktisk gjør, hvordan aktivitetene henger sammen, og hvordan en akademiker eller et institutt kan få mest mulig ut av å delta.

Viktige takeaways

• HERODOTs aktivitetsportefølje spenner over fire brede spor: arrangementer (konferanser, workshops, seminarer), publikasjoner (redigerte bøker, konferansehandlinger, rapporter, CD-ROM-er), prosjekter og nettverksbygging (TUNING, benchmarking, EU-finansiert samarbeid), og studentvendte konkurranser og formidling.
• Dets mest varige intellektuelle bidrag er State of Geography in Europe-rapporten og TUNING Geography-arbeidet, som ga instituttene et felles vokabular for å beskrive geografiutdanninger og deres kompetansemål.
• HERODOT jobber gjennom partnerskap snarere enn soloprestasjoner – felles sesjoner med EUGEO, IGU, EGEA, ESRI og Geographical Association er karakteristisk for hvordan det opererer.
• For et institutt ligger den praktiske verdien mindre i et enkeltarrangement og mer i den kumulative benchmarking-effekten: å se hvordan fagfeller andre steder strukturerer feltarbeid, GIS-undervisning og medborgerskapsutdanning.
• Medlemskap og deltakelse er åpent for institusjoner og enkeltpersoner; nettverkets dokumentasjon (utgiftsskjemaer for partnere, timelister, partnerlister) gjenspeiler opprinnelsen i EU-finansiert prosjektadministrasjon.

Hva HERODOT er og hvorfor det eksisterer

HERODOT forstås best som et nettverk snarere enn et selskap eller en forening i tradisjonell forstand. Det har ikke noe stort permanent sekretariat av den typen som for eksempel International Geographical Union (IGU) eller Association of American Geographers opprettholder; i stedet opererer det som et konsortium av interesserte institutter og enkeltpersoner, koordinert av et lite prosjektteam og styrt av prioriteringene til medlemmene og dets finansiører.

Denne strukturen preger alt det gjør. Aktiviteter har en tendens til å være prosjektdrevne, tidsbegrensede og samarbeidsbaserte, med resultater – et konferansehefte, en rapport, en workshop – som kan vises frem til finansiører og gjenbrukes av medlemmene.

Nettverket oppstod på et tidspunkt da europeisk høyere utdanning ble omformet av Bologna-prosessen, den mellomstatlige reformen som introduserte bachelor-/masterstrukturer, læringsutbytte og studiepoengakkumulering over hele kontinentet. Geografiinstitutter hadde plutselig behov for å forklare hva en geografigrad var i sammenlignbare termer, og for å rettferdiggjøre sin plass i omstrukturerte læreplaner. HERODOTs tidlige agenda – benchmarking, kompetansebeskrivelse, State of Geography in Europe-rapporten – var et direkte svar på dette behovet. Å forstå denne opprinnelsen forklarer hvorfor så mye av nettverkets produksjon handler om å beskrive og sammenligne studieprogrammer snarere enn, for eksempel, å flytte en bestemt forskningsfront.

De fire aktivitetsporene

HERODOTs egen oppsummering av arbeidet er villedende kort: det organiserer møter, workshops, seminarer og konferanser; det produserer akademiske publikasjoner; det deltar i store nettverksaktiviteter i Europa og utover; og det knytter kontakter med andre store geografinettverk over hele verden. Utpakket blir dette til fire praktiske spor.

1. Arrangementer. Nettverket har arrangert eller vært medarrangør av konferanser og workshops over hele Europa — blant annet Ayvalik-konferansen i Tyrkia (2009), en Liverpool-konferanse (2008), en Stockholm-konferanse holdt delvis i samarbeid med ESRIs S-GROUP, og fire sesjoner på EUGEO-konferansen i Amsterdam (2007). Det har også gjennomført målrettede workshops, som Teaching Geography using GIS, og en TP4-workshop om tverrfaglighet i Sibiu, Romania.

Relatert: Silva Expedition 4 Compass & School Compass Sets — Feltarbeidskompasset som overlever en hel GCSE-kohort.

2. Publikasjoner. HERODOT har produsert redigerte bøker, konferansehandlinger, rapporter og CD-ROM-er. Titler inkluderer Geographical Diversity (konferansehandlinger), Teaching in and for Europe, Bilingual Geography, Promoting and Celebrating Geography, og Learning with GeoInformation-serien (bind III og IV). State of Geography in Europe-rapporten og TUNING Geography-rapporten fungerer sammen med disse som referansedokumenter.

3. Prosjekter og nettverksbygging. TUNING-undersøkelsen av geografi er det tydeligste eksemplet: en anvendelse av TUNING-metodikken på disiplinnivå for å beskrive studieprogrammer i form av kompetanse og læringsutbytte. Benchmarking-øvelser – inkludert arbeid med medborgerskap og feltarbeid – overfører den samme logikken til spesifikke læreplankomponenter.

4. Konkurranser og formidling. HERODOT har arrangert en studentfilmkonkurranse i geografi sammen med EGEA (European Geography Association for studenter og unge geografer) og en studentplakatkonkurranse sammen med ESRI. Det har også brukt nettbaserte spørreskjemaer og landrapportskjemaer for å samle medlemmenes synspunkter under banneret Promoting Geography.

Vårt valg: Twinkl Geography (Primary & Secondary) — Ferdige geografitimer når planleggingstiden renner ut.

Hvordan aktivitetene henger sammen

Sporene er ikke uavhengige. En typisk HERODOT-syklus ser slik ut:

• En workshop eller konferanseøkt identifiserer et felles problem – for eksempel hvordan feltarbeid skal vurderes, eller hvordan GIS skal integreres i en grad.
• Et prosjekt eller en undersøkelse samler sammenlignbare data på tvers av land (TUNING-undersøkelsen, State of Geography-rapporten).
• En publikasjon kodifiserer funnene slik at de lever videre etter arrangementet.
• En konkurranse eller formidlingsaktivitet øker profileringen av temaet blant studenter og det bredere geografiske fagmiljøet.

Det er derfor nettverkets produksjonsliste fremstår som en sekvens av temaer snarere enn en tilfeldig samling: tospråklig geografi, geoinformasjon, feltarbeid, medborgerskap, tverrfaglighet. Hvert tema har vanligvis gått gjennom alle fire stadier.

Vurdering av om og hvordan man skal engasjere seg

Ikke alle avdelinger drar like stor nytte av dette, og det er verdt å være ærlig om avveiningene. HERODOT-deltakelse koster tid, og for en liten avdeling kan det administrative overhodet ved prosjektdokumentasjon i EU-stil — utgiftsskjemaer for partnere, timelister, partnerlister — være uforholdsmessig stort i forhold til den intellektuelle avkastningen. Følgende kriterier hjelper en avdeling med å bestemme seg.

Vurdering	Engasjer deg sterkt hvis…	Engasjer deg lett hvis…
Læreplanreform	Du redesigner et program eller skriver læringsutbytte	Programmet ditt er stabilt og akkreditert
Internasjonaliseringsstrategi	Du trenger europeiske partnere for mobilitet eller felles grader	Dine internasjonale koblinger er allerede godt utviklet
GIS / geoinformasjonsundervisning	Du bygger opp eller moderniserer GIS-tilbudet	GIS er allerede modent og har gode ressurser
Feltarbeid og medborgerskap	Dette er aktuelle læreplandebatter for deg	De er avklart i din kontekst
Administrativ kapasitet	Du har ansatte som kan håndtere prosjektrapportering	Administrasjonsteamet ditt er presset

En pragmatisk mellomvei er vanlig: send en eller to delegater til en relevant HERODOT-økt, bidra med et kapittel til et publikasjonsvolum, og bruk State of Geography in Europe og TUNING-rapportene som gratis referanser for benchmarking uten å forplikte deg til et fullstendig prosjekt. Rapportene er nyttige nettopp fordi de lar deg sammenligne programmet ditt med europeiske normer uten å forlate skrivebordet.

Publikasjoner som en praktisk ressurs

For undervisningsfokuserte akademikere er HERODOTs publikasjoner utvilsomt dets mest undervurderte resultat. Learning with GeoInformation-serien adresserer det evige problemet med å undervise i GIS for studenter som er geografer snarere enn datavitenskapere — et skille som betyr enormt mye i praksis, fordi den pedagogiske utfordringen er konseptuell (koordinatsystemer, skala, usikkerhet) snarere enn teknisk. Bilingual Geography tar for seg den økende virkeligheten med engelskspråklig undervisning ved europeiske institutter, hvor studentene kan studere geografi på et andrespråk. Teaching in and for Europe og Promoting and Celebrating Geography adresserer disiplinens identitets- og påvirkningsdimensjoner.

Rapporten State of Geography in Europe og TUNING Geography-rapporten er referanseverk snarere enn lesestoff: det er disse dokumentene man siterer når man trenger å begrunne en læreplanbeslutning overfor en komité, eller når man vil vite hvordan kolleger andre steder håndterer et strukturelt spørsmål. Selve TUNING-metodikken er mye brukt på tvers av disipliner og er dokumentert av prosjektet TUNING Educational Structures in Europe; geografiens anvendelse av denne gjennom HERODOT er et av de tydeligere eksemplene på en disiplin som tar eierskap til tilnærmingen.

Relatert: Etsy Geography Classroom Decor & Map Prints — Kartplakater og globusdekor finner du ikke i en skolekatalog.

Arbeid med partnernettverk

HERODOTs vane med å organisere ting i fellesskap er ikke tilfeldig — det er en bevisst strategi for å unngå å duplisere det andre organer allerede gjør bra. Mønsteret er verdt å forstå fordi det forteller deg hvor du skal lete etter ulike typer verdier:

• EUGEO (the European Association for Geographical Societies and Associations) tilbyr den brede europeiske konferanseplattformen; HERODOT bidrar med sesjoner for høyere utdanning innenfor denne.
• IGU bringer global rekkevidde og sin kommisjonsstruktur; felles HERODOT–IGU-sesjoner om Teaching in and about Europe kobler den europeiske agendaen til verdensomspennende debatter.
• EGEA når studentene direkte, og det er derfor filmkonkurransen ble gjennomført i samarbeid med dem.
• ESRI og AGIT / GI Forum-konferansene kobler nettverket til geoinformasjonsbransjen og til anvendt GI-forskning.
• Geographical Association (UK) knytter HERODOT til skolesektoren og lærerutdanning, noe som er viktig for alle som tenker på overgangen fra skole til universitet.

For en instituttleder er dette kartet nyttig: det viser at HERODOT er en node i et bredere system, og at engasjement her kan være en vei inn i flere andre nettverk samtidig. Den samme logikken gjelder for Eurogeo-initiativet, European Association for Geographers, som HERODOT bidro til å fremme som et mer permanent representativt organ for disiplinen.

Bli involvert: En praktisk sekvens

Hvis du vurderer deltakelse, er en fornuftig rekkefølge:

Leserfavoritt: Collins School Atlas (KS3/GCSE editions) — Atlaset de fleste britiske geografiavdelinger deler faktisk ut.

1. Les referansedokumentene først. Rapportene State of Geography in Europe og TUNING Geography forteller deg om nettverkets fokus samsvarer med ditt.
2. Delta på ett arrangement før du forplikter deg. En enkelt konferansesesjon er en rimelig måte å vurdere om nettverkets stil passer deg på.
3. Bidra til en publikasjon. Et kapittel i et publikasjonsvolum er et overkommelig og synlig første bidrag.
4. Vurder en prosjektrolle kun når du har administrativ støtte. Prosjektdeltakelse medfører rapporteringsforpliktelser; gå inn i det med åpne øyne.
5. Bruk studentkonkurransene. De er en måte med lav innsats og høy synlighet for å engasjere studenter i nettverkets temaer.

Medlemsforespørsler, kjøp av publikasjoner og prosjektspørsmål har historisk blitt rutet gjennom nettverkets prosjektleder, og medlemsdokumentasjonen — utgiftsskjemaer for partnere, utfylte eksempelskjemaer, timelister og partnerlister — er tilgjengelig for medlemmene. Alle som blir med, bør forvente de administrative konvensjonene til et EU-finansiert nettverk snarere enn til et vitenskapelig selskap.

Ofte stilte spørsmål

Hva er HERODOT-nettverket?

HERODOT er Higher Education Network for Research and Education in Geography, et europeisk nettverk som forbinder forelesere i geografi, institutter og læreplanutviklere. Det organiserer konferanser, workshops og seminarer, produserer akademiske publikasjoner og deltar i europeiske og internasjonale nettverksprosjekter. Arbeidet er spesielt knyttet til benchmarking av geografiprogrammer og TUNING Geography-undersøkelsen.

Hva er TUNING Geography?

TUNING Geography er HERODOTs anvendelse av TUNING-metodikken på disiplinnivå, som beskriver studieprogrammer i form av kompetanse og læringsutbytte. Det vokste ut av det bredere TUNING Educational Structures in Europe-prosjektet og ga geografiavdelinger et felles vokabular for å sammenligne programmer på tvers av land. En TUNING Geography-rapport ble publisert som et resultat av arbeidet.

Hvilke organisasjoner samarbeider HERODOT med?

HERODOT samarbeider med en rekke organer, inkludert EUGEO, International Geographical Union (IGU), EGEA (the European student geography association), ESRI, AGIT/GI Forum-konferansene og Storbritannias Geographical Association. Det har også promotert Eurogeo, the European Association for Geographers. Denne partnerskapsmodellen gjør det mulig å nå målgrupper – studenter, skolelærere, GI-fagfolk – som et nettverk for høyere utdanning alene ikke ville nådd.

Hvilke publikasjoner har HERODOT produsert?

Produksjonen inkluderer redigerte bøker og referater som Geographical Diversity, Teaching in and for Europe, Bilingual Geography, Promoting and Celebrating Geography og Learning with GeoInformation-serien, sammen med rapporten State of Geography in Europe og TUNING Geography-rapporten. Det har også produsert CD-ROM-er. Publikasjoner kan fås ved å kontakte nettverkets prosjektleder.

Hvordan blir en avdeling med i HERODOT?

Medlemskap er åpent for institusjoner og enkeltpersoner, og henvendelser rettes til nettverkets prosjektleder. Potensielle medlemmer bør gjennomgå medlemsdokumentasjonen – utgiftsskjemaer for partnere, eksempler på utfylte skjemaer, timelister og partnerlister – før de forplikter seg, siden disse reflekterer de administrative forventningene til et prosjektbasert nettverk. Å delta på ett enkelt arrangement først er en rimelig måte å vurdere om det passer på.

Hvorfor fokuserer HERODOT så mye på benchmarking og kompetanse?

Fordi nettverket vokste frem parallelt med Bologna-prosessen, da europeiske avdelinger hadde behov for å gjøre gradene sine sammenlignbare og artikulere læringsutbytte. Benchmarking-øvelser – om medborgerskap, feltarbeid og disiplinen som helhet – var det praktiske svaret. De resulterende rapportene er fortsatt nyttige for enhver avdeling som trenger å begrunne eller redesigne læreplanen sin i sammenlignbare europeiske termer.